NIFU har gjennom over 50 år hatt ansvaret for FoU-statistikken i Norge. I denne artikkelen ser Michael Spjelkavik Mark og Kaja Kathrine Wendt fra NIFU på hvordan FoU-statistikken har utviklet seg, de følgene den har for forsknings- og innovasjonspolitikken og hva som vil prege FoU-statistikken i årene som kommer.
Michael Spjelkavik Mark, forskningsleder, NIFU
Kaja Kathrine Wendt, seniorrådgiver, NIFU
FoU-statistikken bygger på OECDs retningslinjer i den såkalte Frascati-manualen, som følges av alle OECD-landene når de produserer FoU-statistikk. Dette er med på å sikre sammenlignbarhet på tvers av landegrenser. Parallelt med denne statistikken samles det også inn tall for innovasjon i næringslivet, basert på den såkalte Oslo-manualen.
Et viktig verktøy i utvikling og styring av politikk
FoU-statistikk brukes aktivt i utformingen av forskningspolitiske målsettinger – på godt og vondt.
De forskjellige internasjonale rankingene for FoU og innovasjon og sammensettinger som Innovation Union Scoreboard, spiller en helt avgjørende rolle i arbeidet med å vurdere og følge opp landenes forsknings- og innovasjonspolitiske målsettinger, og for å kunne sammenligne FoU-innsatsen og FoU-rangeringer på tvers av land.
Det er ikke dermed sagt at alle forsknings- og innovasjonspolitiske målsettinger og evalueringer nødvendigvis er «kunnskapsbaserte». Den omdiskuterte Barcelona-målsettingen fra 2002 om at landene i EU skulle investere minimum 3 prosent av BNP i FoU med det mål at EU skulle bli «verdens mest dynamiske og kunnskapsbaserte økonomi», var ikke basert på forskning.
Målsettingen har blitt kritisert for å være unyansert og åpne opp for feil prioriteringer i forskningspolitikken, eksempelvis fordi målsettingen ikke fokuserer på kvalitet, relevans og kobling til innovasjonssystemet (Kallerud og Spilling 2008, NIFU). Målet er basert på politiske ambisjoner og har aldri vært anbefalt av statistikk- eller forskningsmiljøer. Men målet har hatt politisk effekt i og med at det har bidratt til å sette fokus på å øke FoU-innsatsen og holde fast på prioritering av forskningspolitikk.
More timely indicators
En hovedutfordring for FoU-statistikken er forsinkelsen mellom det året tallene vises for og når tallene offentliggjøres. På Blue Sky-konferansen i Gent i september 2016 uttrykte EUs forskningskommissær, Carlos Moedas, bekymring over mangelen på «more timely indicators». Oppfatningen er at tallene er så gamle at de ikke vil ha betydning når politikken fastlegges.
Et mulig svar på utfordringen er å anvende nowcasting, hvor man anslår FoU i dag basert på offisielle tall fra tidligere målinger kombinert med kjente størrelser for dagens situasjon. Her ligger det muligheter til å utnytte eksisterende datakilder på en ny måte også i Norge.
Spørreundersøkelser og stordata
FoU-statistikk utarbeides i dag basert hovedsakelig på surveys kombinert med administrative data. Alternative datakilder basert på såkalte stordata, data som produseres kontinuerlig og i et ustrukturert format, blir løpende vurdert som et mulig supplement til FoU-statistikken. Stordata er interessante, da de både kan gi «more timely indicators» og fordi de er billigere å produsere.
Den største utfordringen ved å anvende stordata er likevel kvaliteten og innholdet i dataene. Surveys til innsamling av FoU-statistikk er utviklet over flere tiår og utvikles fortsatt. Stordata produseres uten felles veiledning om definisjoner og fremgangsmåter.
Måle mer enn FoU-innsatsen
Det er økt fokus på å måle mer enn input. Ulike forsøk på å lage internasjonale sammenligninger av input (data) og output (resultater) – for eksempel ved hjelp av bibliometri og patenter – har vært mindre vellykkede. Tross felles retningslinjer: Aller best fungerer FoU-statistikken antakelig til å si noe om nasjonal utvikling i ressurser til FoU.
Men også måling av nasjonal utvikling blir utfordret av økt globalisering av FoU. Ta Sveits som et eksempel: Landet ligger i topp på internasjonale rankings. Mye av næringslivets FoU skjer i store multinasjonale konserner. Publikasjonene utarbeides av forskere med utenlandsk bakgrunn og i samarbeid med forskere fra andre land. Det er store internasjonale samfinansierte laboratorier. Sveits er utropt som best i klassen av Union Innovation Scoreboard, men er dette mer et uttrykk for at Sveits har blitt samlingspunkt for internasjonal forskning?
Vanskeligheten med å måle forskjellige sider av FoU-systemet betyr ikke at vi skal slutte å forsøke. Den norske indikatorrapporten presenterer mål for forskningens innhold, samarbeid, resultater og effekter ved en snedig bruk av en lang rekke data (både FoU-statistikk, bibliometri, patenter, mobilitetsstudier).
Noe den norske FoU-statistikken kan si mer om enn de fleste andre lands statistikk, er hva det forskes på. I mange år har FoU-undersøkelsene bedt forskningsmiljøene fordele sin FoU-aktivitet på vekslende forskningspolitiske prioriteringer. Dataene gir et bilde av hvorvidt de forskningspolitiske prioriteringene følges opp av miljøene. Samtidig kommer det stadig nye felt man gjerne skulle ha dekket; i disse dager snakker alle om bærekraftmålene.
Høy relevans også om 50 år
Fra policymakere og samfunnet stilles det stadig større krav om oppdatert og detaljert informasjon. Statistikk må være av høyeste kvalitet, faglig uavhengig, upartisk og objektiv, særlig i tider hvor begreper som fake news vinner innpass. Det stiller FoU-statistikken i litt av en skvis, for samtidig ønsker myndighetene avbyråkratisering, mindre byrde på respondenter og lavere kostnader til produksjon av statistikken.
NIFU gjør en kontinuerlig innsats for å forbedre statistikken. For å minke respondentbelastningen og sikre mer effektive svar, er spørreskjemaene nå fylt ut på forhånd med regnskapsdata. Dette sikrer samtidig at vi kan ferdigstille statistikken med bare 12 måneders forsinkelse, slik at 2017-statistikken offentliggjøres ved utgangen av 2018. Det er 12 måneder hurtigere enn i Danmark og på nivå med Sverige og Finland.
Vi arbeider også med å kunne måle flere aspekter av FoU. I tillegg til standardmål for innsatsen kartlegger NIFU også internasjonalisering og næringsrelevans samt tematiske områder.
Samtidig må statistikken gjøres tilgjengelig og presenteres på en klar måte. NIFU har for dette formålet opprettet en egen FoU-statistikkbank og har det redaksjonelle ansvaret for Indikatorrapporten, som hvert år gir en omfattende, nøytral og dyptgående beskrivelse av det norske FoU- og innovasjonssystemet. Rapporten er under konstant utvikling og vil fremover kun være tilgjengelig på nett.
Kilder: Kallerud, E. og Spilling, O. R. 2008. Vekstmålet i norsk forskning. NIFU-rapport 17/2008.
Sundnes, S. L. 2012. FoU-begrepet i nasjonal og internasjonal FoU-statistikk. FoU-begrepet under press (red).
Indikatorrapporten 2019 tinyurl.com/fouindikatorer
Hovedbilde: Jacob Ammentorp Lund.
The post Tallenes tale – om forskning, statistikk og forskningspolitikk appeared first on Forskningspolitikk.