Det kan være et tegn på økt tverrdepartementalt forsknings- og innovasjonspolitikk samarbeid på tvers av departementsgrensene når åtte statssekretærer fra seks departementer skriver kronikk om havnæringene i Sunnmørsposten.
Per Koch, Forskningspolitikk
De åtte er Daniel Bjarmann-Simonsen og Roy Angelvik Nærings- og fiskeridepartementet , Marianne Hagen og Jens Frølich Holte Utenriksdepartementet , Ingvil Smines Tybring-Gjedde, Olje- og energidepartementet , Brage Baklien, Samferdselsdepartementet , Atle Hamar, Klima- og miljødepartementet og Rebekka Borsch, Kunnskapsdepartementet.
I kronikken legger de åtte frem en liste over statlige bevilgninger til havbaserte næringsutvikling og viser blant annet til følgende forslag i statsbudsjettet for 2019:
- Opptrapping av bistandsprogrammet mot marin forsøpling med 400 millioner kroner.
- Kunnskapsinnhenting i Barentshavet får 50 millioner.
- 37,5 millioner er prioritert til forskningstokt til Antarktis.
- 30 millioner skal brukes til energi og petroleumsforskning.
- 30 millioner til forskning på havets helse
- 17 millioner til forsterking av satsingen på havteknologi og maritim innovasjon.
Hav er et godt eksempel på prioriterte områder som går på tvers av bransjer, disipliner og teknologier og derfor også på tvers av vel etablerte politikkområder som fiske, havbruk, skipsfart og petroleum. Det er også her vi finner sentrale eksportnæringer. Alle er basert på råvarer, men alle er også teknologisk avanserte.
Statssekretærene uttrykker det på denne måten:
«Havnæringene petroleum, sjømat og skipsfart skapte verdier for i underkant av 500 milliarder kroner i 2016.
Dette er omtrent en fjerdedel av næringslivets totale verdiskaping, og i havnæringene har noen av Norges mest innovative og fremtidsrettede bedrifter blitt til.»
Statssekretærene viser til at Regjeringen har økt midlene til FoU på hav gjennom Forskningsrådet og Innovasjon Norge med 80 prosent siden 2013.
Av en eller annen grunn viser de imidlertid ikke til den nye Langtidsplanen for forskning og høyrer utdanning, som har hav som ett de sentrale innsatsområdene, men havmeldingen og havstrategien er med.
Statssekretærene bruker mye plass på behovet for bærekraft i disse næringene. De viser i den forbindelse til at statsminister Solberg etablert et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi med stats- og regjeringssjefer fra alle deler av verden.
Norge står definitivt overfor en del sentrale dilemmaer på dette området. Det er fint at olje- og gassnæringen satser på renere utvinning, men det endrer ikke det faktum at norsk olje og gass bidrar til betydelige utslipp av CO2 verden over, samtidig som verden står overfor en stor klimakrise.
Som Morgenbladet har dokumentert, synes det også å være en del problematisk praksis i havbruksnæringen, der Simon Sætre med flere antyder at forskerne er kjøpt og betalt av næringen, noe som fører til at negative sider ved lakseproduksjonen, bevisst eller ubevisst feies under teppet. Påstandene har ikke blitt stående uimotsagt. Det er da også klart at forskningen har vært med på å skape en innovasjonsbølge i norsk havbruk, der man blant annet har fått redusert bruken av antibiotika radikalt. Nå forskes det på metoder for å fjerne lakselus uten bruk av medisin.
Både Innovasjon Norge og Norges forskningsråd arbeider aktivt for en mer bærekraftig utnytting av havrommet.
Så vidt vi kan se er statssekretærenes kronikk ikke tilgjengelig på Sunnmørspostens nettsted.
Kronikken er tilgjengelig på NFDs nettsted.
Foto av oppdrettsanlegg ved Bergen (MariusLtu).